1. september 2026 åpnet Norges første gårdsanlegg for produksjon av biokull på Toppe Gartneri i Bergen. Biokullproduksjonen eies og drives gjennom et felles selskap eid av de to familiebedriftene Toppe Gartneri og Anleggsgartnermester Wikholm AS. Sammen viser vi hvordan lokal karbonfangst og -lagring kan skje i praksis her i Vestland.

Jørn Erik Toppe er drivkraften bak ideen og prosjektet. Han har sett muligheten for å koble ressursene fra våre anleggsgartnerprosjekter med behovene i gartneriet: Trevirke blir råstoff til produksjonen, overskuddsvarmen varmer opp drivhusene, og biokullet går tilbake til dyrking, jordprodukter og anleggsprosjekter.

En sirkulær verdikjede mellom to lokale bedrifter

For oss er anlegget en konkret del av arbeidet med sirkulær økonomi – og med å endre holdningen til det vi tidligere betraktet som avfall. Vi må bruke ressursene som allerede er produsert, og redusere mengdene som havner nederst i avfallshierarkiet.

Frem til nå har vi hver måned levert to til tre containere med rent trevirke til avfallsmottak. I tillegg kommer stokker fra trefelling. Vi har nå investert i en maskin som knuser og kverner både trevirket og stokkene til flis. Flisen blir utgangspunktet for produksjonen av biokull på Toppe.

Under pyrolysen oppstår det mye varme. Denne energien brukes til å varme opp vann som sirkulerer til oppvarming av drivhusene hos Toppe Gartneri. Biokullet selges videre i markedet, blant annet til oss. Tidligere har vi kjøpt biokull fra leverandører andre steder i Norge. Nå kan vi dekke behov med biokull som er produsert lokalt av råstoff fra våre egne prosjekter.

Slik knytter samarbeidet sammen trearbeid og anleggsgartnerprosjekter på den ene siden, og mat- og planteproduksjon i veksthus på den andre. Et materiale som tidligere forlot virksomheten som avfall, blir nå til lokal energi, et jordforbedrende produkt og varig karbonlagring.

Fra flismottaket går råstoffet videre til Biomacon-anlegget, der pyrolysen produserer biokull og varme til drivhusene på Toppe.

Ved full produksjon er Biomacon C224F-anlegget dimensjonert for 175 tonn biokull og 1,8 millioner kWh varme i året. Den beregnede årlige karbonlagringen er 600 tonn CO₂e. Dagens drivhus kan utnytte om lag halvparten av overskuddsvarmen i vintermånedene. Resten kan brukes til tørking av råstoff og i fremtidige drivhus.

Bilde i galleriet
Oppgitte nøkkeltall for Biomacon C224F ved full produksjon: 175 tonn biokull, 600 tonn CO₂e i årlig karbonlagring og 1,8 millioner kWh varmeproduksjon per år. Anlegget har et råstoffbehov på 100 kubikkmeter per uke.

Hva er biokull

Biokull produseres ved oppvarming av biomasse med svært lite oksygen. Prosessen gjør at karbon som plantene har tatt opp fra atmosfæren, bindes i en stabil form og kan lagres i jord over svært lang tid. Plantene står for karbonfangsten. Teknologien gjør dette om til varig karbonlagring.

Samtidig kan biokull bidra til bedre jordstruktur og økt evne til å holde på vann og næringsstoffer. Strukturen gir økt rotutvikling og bedre tilgang på oksygen og vann for planterøttene. I tørre perioder kan røttene hente vann fra biomassen, og ved mye nedbør kan biokull ta unna overvann. Det kan også binde miljøgifter og tungmetaller.

Bilde i galleriet
Ferdig biokull fra anlegget. Den porøse strukturen gjør at biokullet kan holde på vann og næringsstoffer når det blandes inn i jord og vekstmedier.

Biokull kobler dermed sammen karbonfangst, jordforbedring, energiproduksjon og økt lokal ressursutnyttelse. Se også flere av våre bærekraftige og sirkulære løsninger. Klimaeffektene av biokull er nærmere beskrevet hos Norsk Biokullnettverk.

Åpning på Toppe Gartneri

Åpningen fant sted 1. september kl. 12.00–14.00 på Toppe Gartneri, Toppevegen 77 i Bergen. Det ble offisiell åpning og omvisning på anlegget, der vi viste hvordan råstoffet blir til varme, biokull og varig karbonlagring.

Fylkesordfører Jon Askeland stod for den offisielle åpningen ved å sette fyr på ovnen.

Åpne Toppe Gartneri i Google Maps

Gjennom korte innlegg ble biokull satt inn i en større sammenheng: Hvordan kan biokull bidra til bedre jord og lavere klimautslipp? Hvordan kan lokale bedrifter bygge sirkulære verdikjeder sammen? Og hvilke muligheter finnes for å utvikle et lokalt marked for dokumentert og varig karbonlagring, der næringslivet kan bidra til klimakutt som faktisk skjer her i regionen?

Jørn Erik Toppe har vært initiativtaker og pådriver gjennom utviklingen av prosjektet. Sammen med Stein Wikholm og de to familiebedriftene har han gjort ideen om et lokalt kretsløp til et anlegg i drift.

Etter åpningen ble biokull spredd utover området for å vise hvordan det kan tas i bruk i jord.

Bilde i galleriet
Fylkesordfører Jon Askeland bidro til å spre biokull på området under åpningen.

Video fra åpningen

Toppe Gartneri har delt en kort film fra markeringen 1. september.

Film fra biokullanlegget på Toppe.

Klimatiltak som skjer her

På Toppe tar to lokale familiebedrifter ansvar for trevirke som tidligere ble levert som avfall, og gjør det om til energi for matproduksjon, bedre jord og karbon som blir liggende i bakken.

For oss handler dette både om teknologi og holdninger. Når vi ser avfall som en ressurs, kan råstoff, energiproduksjon, matproduksjon og karbonlagring kobles sammen i praksis. Det er et klimatiltak som skjer her, med lokale ressurser og lokale aktører.

Flere av innleggsholderne under åpningen. Blant talerne var fylkesordfører Jon Askeland, Stein Wikholm og Sondre Olsen, Regiondirektør NHO Vestland.
Relaterte sider